Biografier

På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger - men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle. Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine - uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto - og forsøker å skape sitt eget liv. «Abida Raja. Frihetens øyeblikk» gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet - og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet.

Jeg har egentlig aldri villet fortelle denne historien. Jeg vil ikke at noen skal synes synd på meg. Men nå som jeg har fått opplevelsene på avstand føles det riktig å dele mer av hvem jeg er og hva jeg kommer fra.Hvis jeg kunne velge, ville jeg blitt plassert i fosterhjem den dagen jeg ble født. Det høres kanskje helt sjukt ut, men oppveksten min unner jeg virkelig ingen. Det var et helvete. Da jeg var 11 år, var begeret så til de grader overfylt at jeg satte meg på trappa utenfor hos barnevernet, for å be om et nytt sted å bo. Siden ble det for vanskelig i fosterhjemmet, og jeg fikk flytte for meg selv som 17-åring. Diagnose på den tiden: anoreksi.Fram til da hadde livet vært en lang rekke av vold, frykt, bekymringsmeldinger, narkotikasalg, barnevernsmøter, mishandling, krisehjem, blåveiser, selvmordstanker, indre drama og voksne mennesker som sviktet - igjen og igjen. Heldigvis mikset med noen gode personer og perioder underveis.I denne boken forteller jeg om menneskene, hendelsene og tankene som jeg ikke har klart å fortrenge opp i gjennom. Dette er grunnen til at jeg er meg. Uten Shirog, ingen Isabel. Shit, jeg får fremdeles frysninger av å høre det navnet.

Da Kabul falt og Taliban overtok makten i Afghanistan i august 2021, fikk Jamila plass på det første flyet til Norge. Samtidig inntok krigsherren Bashir hjembyen hennes. En kvinnelig student, med ett semester igjen på universitetet, ble sendt hjem. Der får hun beskjed om å gifte seg med en ukjent mann. I denne boka reiser Åsne Seierstad tilbake til Afghanistan, tjue år etter at hun skrev Bokhandleren i Kabul. Hun forteller historiene til dem som flyktet fra Taliban og dem som ble igjen. Det er historien om hvordan en jente som selv ble nektet utdanning bruker islam for å kjempe for kvinners rettigheter. Om en ung gutt som rømmer hjemmefra for å bli talibaner og kjempe i hellig krig. Og en jente som blir født når vestlige styrker inntar landet, og som tror at hun etter jusstudiene skal få jobbe og være en del av samfunnet. Afghanerne er et nært portrett av tre mennesker som går hver sin vei og et land i krig.

Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Com?neci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt.I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme - og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med boken Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram.Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.

Det var 13. mars 2006. Lennart Faugli var på vei ut fra tingretten på Mysen. Lennart var beryktet i distriktet. Han stod tiltalt for en rekke grove narkotikaforbrytelser, trusler og vold. Dette var første dag av en sak som skulle vare i to uker.Lennart var på vei mot politibilen under eskorte. Men han kom aldri så langt. En mann kom ut av en parkert bil og skjøt Lennart 14 ganger på kloss hold. Den kvelden sendte Dagsrevyen direkte fra Mysen. Politiet kalte det en ren henrettelse. Andre et drap i mafiastil.Drapet avdekket en konflikt med dype røtter i og utenfor Østfold. En konflikt som splittet lokalsamfunnet og hadde forgreininger til de tyngste gjengmiljøene i Oslo: Bandidos, Young Guns og Tveitagjengen. En konflikt om dop, ære og personlig rivalisering.Få eller ingen spurte seg hvorfor det skjedde. Hvordan gikk Lennart Faugli fra å være skoleflink idrettsgutt til narkolanger, torpedo, drapsmann og til sist drapsoffer?

Kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende. Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen - og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans - en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne. Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?» Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap.

11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.

Hvem er farligst i landet her? Mange vil peke på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og som flere hevder er den største og farligste forbryterorganisasjonen landet har sett. Abbas er norsk-pakistaner, eldste bror i den beryktede Rasool-familien - og ble i 2009, sammen med flere av sine brødre, dømt til mange års fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og ungdomsarbeider i bydelen Furuseth i Oslo.Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år hatt jevnlige møter med Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en harmonisk barndom med varme og tilstedeværende foreldre, skolegang, utfordringen med norskfaget, den tiltakende skulkingen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, ran og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkriger og skytingen på Aker Brygge, om drap, hvitvasking, rettssaker, fengselslivet og ikke minst: Hvordan han klarte å komme seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på den vanskelige integreringen. Fra en som har opplevd utenforskap på kroppen.

THE AWARDWINNING, INTERNATIONAL BESTSELLER'The Choice is a gift to humanity. One of those rare and eternal stories that you don't want to end and that leave you forever changed' DESMOND TUTU, Nobel Peace Prize LaureateIn 1944, sixteen-year-old Edith Eger was sent to Auschwitz.

I boken I et hus i Alvdal forteller Kevin for første gang åpent og ærlig hva som gikk så fryktelig galt hjemme hos mamma, og hvilke konsekvenser det har hatt for ham å vokse opp i et hjem preget av rus og omsorgssvikt. Han er eldste sønnen til Alvdal-kvinnen som ble dømt for overgrep mot sine egne barn - Norges første kvinne dømt til forvaring for seksuelle overgrep.Kevin deler modig sin historie. Hans forhold til sin mor gir leseren en forståelse for den sterke lojaliteten barn har til sine foreldre - og hvordan de etter beste evne forsøker å ta ansvar når en av disse mister grepet om sitt liv.

Stine vokser opp i en liten bygd på Vestlandet. Hjemme går mor med hørselvern på hodet for å stenge ute lydene fra barna. Barneverntjenesten forsøker å hjelpe den dysfunksjonelle familien.En kveld logger Stine seg på internett med mobiltelefonen hun fikk til elleveårsdagen, og lager en profil på en chatteside. For første gang opplever hun å få positiv oppmerksomhet. Noen uker senere skriver hun til gruppa: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?» Før monitor rekker å slette meldingen får elleve-åringen et svar: «Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.»Mannen presenterer seg som Otto. En trettisju år gammel mann fra Østlandet. Etter noen måneder med kontakt kommer han til Vestlandet og besøker henne. Det er begynnelsen på et overgrepsmareritt som varer gjennom flere år. Den psykiske makten mannen fikk over den lille jenta skildres nådeløst av forfatteren Anne-Britt Harsem. Stine var redd ham, hun følte på skyld og skam, samtidig var hun avhengig av ham og glad i ham. Han plasserte henne i en umulig situasjon.Mange år senere ser Stine et bilde av Otto i avisen. Han er på konsert, står helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønner at det kan være flere ofre enn henne. Og at hun må stoppe ham.Nå er rollene byttet om. I to år jakter hun på serieovergriperen, samler bevis før hun går til politiet. Etterforskningen avdekker flere ofre, og takket være Stine kan politiet pågripe mannen, reise tiltale og få ham dømt.

I Brev til min datter får man følge den i dag 27 år gamle datteren i Alvdal/Gjerdrum-saken, hennes forhold til sin egen datter og behandlingen de har blitt møtt med hos barnevernet og andre offentlige instanser. Boken setter søkelys på barnevernets behandling med dokumenterte eksempler, med et bedre barnevern og en tryggere saksbehandling som målsetning.

Isabelle Eriksen har 129 000 følgere på Instagram, lever et glamorøst influenserliv - og har sonet en straff for vold. I Innsatt nummer 19/227 forteller hun om månedene hun satt i et norsk kvinnefengsel. Det er en innsidefortelling om livet i fengsel, om fordommer og frykt, dager som snegler seg av gårde, om sinne, skam, håp - og overraskende nye vennskap. Boka er en sterk og personlig dagbok, skrevet under soning. Den forteller om en hverdag som brått blir snudd på hodet, om opplevelser fra ungdomstiden som fremdeles preger henne, og om å gjøre opp for seg og kunne møte verden med hevet hode igjen. Isabelle Eriksen er influenser og tidligere Paradise Hotel-deltaker. Hun har sin egen YouTube-kanal og driver podkasten Realitypodden. Dette er hennes første bok.

Dødelig brorskap er en fartsfylt true-crime om den norske MC-krigen. Et unikt innblikk i den brutale historien med kaldblodige drap, vilkårlig skyting, angrep med panservernraketter, uskyldige ofre, eksplosjoner og den fatale bombingen i Drammen i 1997, der en tilfeldig kvinne mistet livet. Hvordan kunne bandekrigen anta slike dimensjoner? Hvorfor maktet ikke politiet å stoppe den eskalerende volden tidligere? Hva ledet til at de ansvarlige først ble tatt over fire år etter eksplosjonen? Gjennom et unikt kildemateriale belyser Øystein Milli for første gang historien om de kriminelle norske MC-klubbene og politiets desperate kamp for å stoppe dem.

I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politietterforskning har avdekket totalt etthundre og femtien seksuelle overgrepssaker, de fleste sakene med tilknytning til det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Dette er beretningen om hvordan samfunnet sviktet formidlet gjennom et av ofrenes historie - en historie om voksnes ansvar for barn og den klassiske konflikten mellom storsamfunnet og små, lukkete miljøer.

Martins fortelling er en opprørende historie om svikt og svik. Om å vokse opp med en voldelig og uberegnelig far. Om alvorlig omsorgssvikt og vold som aldri ble oppdaget.Virkelighetslitteraturen er overbefolket av historier om en sønns vanskelige forhold til sin dominerende far. Denne historien handler også om pappaen som svikter i omsorgsrollen, men fortellingen handler mest av alt om sønnens kamp ut av fars skygge. Samtidig er ingen foreldre demoner, og det er nettopp forholdet mellom gode og dårlige minner som gjør barn usikre i sitt ønske om å reparere relasjonen, en kamp mange kjemper helt til det er for seint.Eia-Revheim skildrer forholdet med ambivalens, her er også kjærlighet og lengsel, ikke bare skuffelse og bitterhet. Får du litt kjærlighet vil du ha mer, skriver han. Hvem kjenner seg ikke igjen i dette?Historien Martin forteller er selvsagt bare hans, men måten han beskriver svikt og svik på, gir en tydelig stemme til de mange tusen barna som opplever akkurat det samme. Han minner oss om at det er lov å blande seg, for statistisk er det slik at de skada barna er rundt oss hver dag - i hver barnehagebase, i hver skoleklasse, i hvert nabolag og på enhver arbeidsplass.

Hvem er farligst i landet her? Politiet og mediene pekte på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen og som gikk for å være en stor og svært organisert forbryterorganisasjon. Abbas er norsk-pakistaner og ble i 2009 dømt til fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og miljøarbeider i Oslo, og han tar sosionomutdanning. Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år møtt Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en fin barndom med varme foreldre, møtet med den norske skolen, utfordringen med norskfaget, den økende rasismen mot "utlendingene", fallet fra skolen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, tyverier og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkrig, drapsforsøk og skytingen på Aker Brygge, om rettssaker og årene i fengsel - og ikke minst: Hvordan han kom seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på frafall i skolen og hva som trekker enkelte ut i rus, gjenger og kriminalitet. Kort sagt: den vanskelige integreringen - fra en som har opplevd utenforskap på kroppen.

I trettitre essays undersøker Sven-Eric Liedman aldringen, som er like ubegripelig som den er subjektiv. Hva betyr det egentlig å være bestefar? Hvordan resonnerer en eldre mann rundt døden, sinnet eller lykken? Og hvordan kan språket, lesningen, dannelsen og kjærligheten forenes med det å bli gammel?«Mange har skrevet om alderdommen, men få av dem er over åtti. Vanligvis er de omtrent seksti. Da skriver man ikke helt fra innsiden, men forestiller seg snarere hvordan det er å bli eldre. Er man åtti eller mer, er man rutinert pensjonist. Det betyr imidlertid ikke at man vet hvordan alle andre har det.Det jeg kan gjøre, er å levere et personlig vitnesbyrd om hvordan det er å bli gammel. Formen jeg har valgt er essayet, med sin uregjerlige frihet, sine raske kast, øyeblikksbilder, korte resonnement, refleksjoner. Kanskje det finnes noe overskuelig i selve det uoverskuelige.»

"The long-awaited memoir, generously illustrated with never-before-seen photos, from the iconic Rock and Roll Hall of Famer, Rush bassist, and bestselling author of Geddy Lee's Big Beautiful Book of Bass. Geddy Lee is one of rock and roll's most respected bassists. For nearly five decades, his playing and work as co-writer, vocalist and keyboardist has been an essential part of the success story of Canadian progressive rock trio Rush. Here for the first time is his account of life inside and outside the band. Long before Rush accumulated more consecutive gold and platinum records than any rock band after the Beatles and the Rolling Stones, before the seven Grammy nominations or the countless electrifying live performances across the globe, Geddy Lee was Gershon Eliezer Weinrib, after his grandfather murdered in the Holocaust. As he recounts the transformation, Lee looks back on his family, in particular his loving parents and their horrific experiences as teenagers during World War II. He talks candidly about his childhood and the pursuit of music that led him to drop out of high school. He tracks the history of Rush which, after early struggles, exploded into one of the most beloved bands of all time. He shares intimate stories of his lifelong friendships with bandmates Alex Lifeson and Neil Peart-deeply mourning Peart's recent passing-and reveals his obsessions in music and beyond. This rich brew of honesty, humor, and loss makes for a uniquely poignant memoir"--

Det tredje bindet i den store fortellingen om Olav V omhandler først og fremst selve kongegjerningen, et ensomt virke der kongen mangler en dronning ved sin side. Det dreier seg om hoffets ritualer, om hverdagens rutiner, om en hektisk reisevirksomhet, om jubileum etter jubileum, om en mann som først strever med å følge i sin myteomspunnede fars fotspor, men som ender opp som en desidert suksess, en folkekjær folkekonge.Olav V. Ensom majestet er en historie om kontinuitet, om et Norge i vekst og framgang, men også om et kongelig liv preget av savn og ensomhet. Det handler om beslutninger som fattes alene, om utfordringer på det personlige plan, om regelrette handikap. Gjennom ulike dagbøker, en mengde personarkiver og et stort og hittil ukjent brevmateriale, kommer vi ikke minst nær den lille norske kongefamilien, deres britiske slektninger, vennekretsen og hoffet, som aldri før. Til sist i denne boka går forfatteren tett på en konges død, en død som utløser en landesorg uten like.

En utrolig historie om overlevelse, fanatisme og verdien av kunnskapTara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times' bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018.